Vanlige feil i digital publisering og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne er at en ferdig tekst limes rett inn i publiseringsverktøyet uten at noen har tenkt på at skjermen er et annet lesested enn arket. Et langt avsnitt som fungerer i et utskrevet dokument blir en gråmasse på mobil. Lesere som kommer fra en delt lenke leser dessuten sjelden fra begynnelsen og ned, de skumleser etter noe som viser at de er på rett sted.

Løsningen er ikke å kutte innhold, men å lese teksten på nytt med nettleserens øyne. Hvor lang er første skjermbilde? Sier overskriften og ingressen hva saken handler om uten at man må rulle? Finnes det mellomtitler som beskriver innholdet, og ikke bare pynter? Jeg ber ofte deltakerne åpne utkastet på telefonen før de trykker publiser, fordi mange feil først blir synlige der.

Et siste grep er å fjerne skjult formatering som følger med fra tekstbehandleren. Gamle skriftstørrelser, ekstra linjeskift og kopierte farger skaper uforutsigbar visning. Lim inn som ren tekst, og bygg overskrifter og lister på nytt med verktøyets egne stiler.

• Åpne utkastet på mobil før publisering
• Kontroller at ingress og tittel sier det samme som teksten
• Lim inn som ren tekst og sett stiler på nytt

Mellomtitler brukes ofte som dekor. En tekst får tre mellomtitler fordi den «burde ha det», og titlene blir stikkord som Bakgrunn, Videre og Konklusjon. Slike titler hjelper ingen. En leser som skumleser trenger å se at neste avsnitt svarer på et spørsmål hun faktisk har, og da må tittelen si noe om innholdet.

Prøv en enkel kontroll: les bare mellomtitlene etter hverandre. Gir de et skissert bilde av hele saken, eller kunne de stått i hvilken som helst tekst? Hvis det siste, skriv dem om. Samtidig er det viktig at hierarkiet stemmer. En skjermleser bruker overskriftsnivåene som innholdsfortegnelse, så nivå to skal følge etter nivå ett, og du skal ikke velge nivå for å få større skrift.

Unngå også å bruke fet tekst som erstatning for overskrift. Det ser ryddig ut, men for en som navigerer med hjelpemiddel finnes ikke strukturen. Bruk overskriftsstilen, og styr utseendet gjennom malen.

• Les mellomtitlene alene og se om de forteller saken
• Hold overskriftsnivåene i riktig rekkefølge
• Bruk overskriftsstil, ikke fet tekst

Alternativtekst blir ofte glemt, og når den først skrives, er den ofte feil. Typiske varianter er filnavnet som står igjen, ordet «bilde», eller en gjentakelse av bildeteksten. Alternativteksten er for dem som ikke ser bildet, enten fordi de bruker skjermleser, eller fordi bildet ikke lastes på en svak forbindelse.

Spørsmålet jeg lærer bort er: hva måtte en leser få vite for ikke å gå glipp av noe? Er bildet bare dekor, kan alternativteksten stå tom, slik at skjermleseren hopper over det. Viser bildet noe som betyr noe for saken, beskriv det kort og konkret, uten «bilde av» foran. Et diagram krever at hovedpoenget står i teksten ved siden av.

Husk at bildetekst og alternativtekst har ulike jobber. Bildeteksten forklarer sammenhengen for alle lesere og angir kilde eller fotograf. Alternativteksten beskriver det som vises. Skriv dem hver for seg, og unngå å lime samme setning inn to ganger.

• Dekorbilder får tom alternativtekst
• Beskriv det som vises, uten «bilde av»
• Hold bildetekst og alternativtekst adskilt

En lenke med teksten «les mer» eller «klikk her» fungerer bare for den som ser hele setningen rundt. Skjermlesere kan hente ut alle lenkene på en side som en liste, og da står tjue lenker som sier det samme etter hverandre. Også seende lesere skumleser etter lenketekst, og bruker den til å forstå hvor de havner.

Skriv lenketeksten slik at den beskriver målet: navnet på dokumentet, siden eller veiledningen det peker til. Unngå å lenke hele setninger, og unngå lange nettadresser som vises i løpende tekst. Når en lenke åpner en fil, for eksempel en PDF, bør det stå i teksten, fordi det forandrer hva leseren kan vente.

Sjekk også at lenkene faktisk virker før publisering, og at de peker til det du mener. En lenke som ble riktig da du skrev utkastet, kan ha endret seg når saken står ute. Legg inn en fast rutine for å gå gjennom lenker i eldre saker, spesielt de du viser til som kilde.

• Lenketeksten beskriver målet
• Oppgi når lenken åpner en fil
• Test alle lenker før og etter publisering

Den mest alvorlige feilen er å endre en publisert tekst uten å si fra. Rett skrivefeil kan rettes direkte, men når et tall, et navn eller en påstand endres, har leseren krav på å vite det. Ellers kan en som har sitert eller delt saken stå igjen med noe som ikke lenger stemmer, uten å vite hvorfor.

En oppdateringslogg trenger ikke være stor. En kort merknad nederst eller øverst, som sier hva som ble endret og hvorfor, er nok. Skriv den i klart språk, og plasser den der leseren ser den. Ikke skjul den i en liten gråtone nederst på siden. Datostemplet bør vise både når saken først ble publisert, og når den sist ble endret.

Hos oss øver deltakerne på dette med en liten arbeidsflyt: noter feilen, vurder hvor alvorlig den er, rett i teksten, og skriv merknaden før du lukker saken. Etter at du har gjort det noen ganger, blir det en vane, og leserne merker at du tar ansvar for det som står ute.

• Rett skrivefeil direkte, forklar substansielle endringer
• Plasser merknaden synlig for leseren
• Vis både første publisering og siste endring

Feilene over henger sammen, og ingen av dem krever spesialkunnskap. De krever en pause rett før publisering, der du ser på teksten som leseren vil se den. Jeg anbefaler å sette av ti minutter til dette, og å gjøre det samme hver gang, uansett hvor travelt det er.

Gå gjennom tittel og ingress, deretter strukturen med mellomtitler, så bilder og alternativtekst, lenker og til slutt kilder. Tenk også gjennom hvordan du vil håndtere en rettelse hvis noe skulle vise seg å være feil. Det er lettere å bestemme dette på forhånd enn midt i stresset etterpå.

Mange deltakere forteller at sjekklisten først føles tungvint, og så blir en rutine de ikke vil klare seg uten. Tilpass den til din egen type tekster, og la den vokse når du oppdager nye feil. Målet er ikke perfeksjon, men en tekst du kan stå inne for på alle flater.

• Tittel og ingress
• Struktur og mellomtitler
• Bilder, lenker, kilder og rettelsesplan