Sjekkliste før du bestemmer deg: slik vurderer du en rettelse

Før du tar stilling til noe som helst, må du vite hva feilen består i. Det høres selvsagt ut, men i praksis er det her mange går skeis. En leser melder at et tall er feil, og du retter tallet uten å sjekke om det samme tallet står i ingressen, i en bildetekst eller i en sitatboks lenger ned. Les derfor hele teksten på nytt med den påståtte feilen i hodet, og skriv ned hver forekomst.

Skill deretter mellom ulike typer feil. En skrivefeil, en feil faktaopplysning, en misvisende formulering og en manglende kontekst krever ulik behandling. Den første kan ofte rettes stille, mens de andre berører innholdet og kan endre hva leseren sitter igjen med. I modulen vår om retting av feil og etikk bruker vi mye tid på akkurat denne inndelingen, fordi den styrer alle valgene som kommer etterpå.

• Finn alle steder feilen forekommer
• Avgjør om feilen gjelder språk, fakta eller vinkling
• Noter hvem som oppdaget den og når

Ta en kopi av teksten slik den står nå, med tidspunkt. Uten den mister du muligheten til å forklare senere hva som sto der, og hva som ble endret. Skriv også en kort logg med tre punkter: hva som var feil, hva kilden til riktig opplysning er, og hvem som godkjente rettelsen. Dette er ikke byråkrati for byråkratiets skyld, men en forsikring for deg selv og for leseren.

Kontroller så den nye opplysningen mot en kilde som er uavhengig av den som meldte feilen. Hvis en leser sier at årstallet er feil, er ikke leserens påstand nok. Finn et dokument, en offisiell oversikt eller en person som kan bekrefte. Hvis du ikke finner noe, er det også et svar: da kan du velge å fjerne opplysningen eller markere at den er uavklart, i stedet for å bytte én usikker påstand med en annen.

• Lagre den opprinnelige versjonen med dato
• Skriv logg: feil, kilde, godkjenning
• Bruk en kilde som ikke er den som varslet

Plakaten er tydelig på at feil skal rettes så snart de er oppdaget, og at rettelsen skal komme så åpent og tydelig at leseren oppfatter den. Det betyr ikke at alt må få en stor bokstavelig oppslagsboks. Poenget er forholdsmessighet: jo mer feilen har påvirket forståelsen, desto tydeligere må rettelsen være. Les de relevante punktene selv og snakk med kolleger eller medstudenter om hvordan de kan tolkes.

Husk også at plakaten handler om ansvar overfor dem som er omtalt. Hvis feilen har satt en person i et uriktig lys, bør du vurdere å kontakte vedkommende direkte, i tillegg til å rette teksten. Vi bruker plakaten som utgangspunkt for diskusjon på kurset, ikke som fasit som svarer på alle enkeltsaker. Skjønnet ditt må trenes, og det trenes best gjennom konkrete eksempler.

• Retting skal skje raskt og være synlig
• Forholdsmessighet styrer hvor tydelig
• Vurder kontakt med den som er omtalt

En ren skrivefeil kan normalt rettes uten kommentar. Et ord som mangler en bokstav, eller et komma på feil sted, trenger ikke egen merknad. Men så snart endringen påvirker meningen, bør leseren få vite det. Skriv en kort rettelse øverst eller nederst i teksten: hva som sto, hva som er riktig, og når det ble endret. Hold den nøktern og uten unnskyldende omskrivinger.

Vær konsekvent. Hvis du noen ganger skriver «rettet» og andre ganger «oppdatert» uten fast regel, forvirrer du leseren og deg selv. Bestem deg for to eller tre faste formuleringer og bruk dem hver gang. I digital publisering hører dette sammen med oppdateringsloggen, som Marte og de andre instruktørene viser frem i modulen om ansvarlig publisering, slik at endringer blir etterprøvbare for alle.

• Skrivefeil: rett uten merknad
• Innholdsfeil: synlig merknad med dato
• Bruk faste formuleringer hver gang

En rettelse stopper sjelden ved selve artikkelen. Har teksten blitt delt, sitert eller lenket til fra andre steder? Har overskriften, bildeteksten eller en eventuell metabeskrivelse samme feil? Gå gjennom hver flate der innholdet vises, også de du ikke styrer selv, og vurder om du kan be om endring der.

Se også etter følgefeil. Hvis et tall endres, kan en prosentandel, en sammenligning eller en konklusjon lenger ned falle. Les avsnittene rundt rettelsen en ekstra gang, helst høyt. Mange rettelser skaper en ny feil fordi den som retter har fokus på ett ord. En kollega som leser med friske øyne er verdt mye her, selv om det koster ti minutter ekstra.

• Sjekk tittel, ingress og bildetekst
• Se etter følgefeil i tall og konklusjoner
• La en annen lese rettelsen

Når saken er avgjort, bruk fem minutter på å spørre hvorfor feilen oppsto. Var kilden dårlig merket? Ble en opplysning skrevet av fra notater uten kontroll? Manglet det en fast sjekk før publisering? Svaret gir deg en liten, konkret endring i arbeidsrutinen, og det er den som gjør at neste tekst blir bedre.

Skriv gjerne ned lærdommen i samme logg som rettelsen. Over tid bygger du en oversikt over hvilke feil du faktisk gjør, og de er sjelden tilfeldige. Mange oppdager at de samme to eller tre typene går igjen. Da vet du hva sjekklisten din bør vektlegge neste gang, og du kan gå inn i det neste arbeidet med litt mer ro.

• Finn årsaken, ikke bare symptomet
• Noter lærdommen i loggen
• Juster sjekklisten din etter mønstrene