Nytt i kildemodulen: slik dokumenterer du faktasjekken din

I vinter har vi gått gjennom modulen om kildebruk og faktasjekk og strammet inn rekkefølgen. Tidligere brukte vi mye tid på å snakke om kilder i det store og hele. Nå begynner vi med en konkret påstand i en tekst og spør: hvor kommer dette fra, og kan jeg vise det?

Endringen kom etter samtaler med deltakerne i forrige runde. Flere sa at de kunne kontrollere en opplysning, men slet med å vise andre hva de hadde gjort. Det er en vanlig svakhet, også blant dem som har skrevet i mange år. Å sjekke noe og å dokumentere at man har sjekket det er to ulike ferdigheter.

Modulen er fortsatt like omfattende som før. Det som er nytt, er at dokumentasjon nå får en egen del som du arbeider med fra første uke, ikke som et tillegg til slutt.

Kjernen i den nye delen er en enkel øvelse. Du får en kort tekst med seks påstander og skal finne ut hvilken type kilde hver av dem hviler på: en direkte uttalelse, et dokument, en tidligere publisert opplysning eller noe som bare er overtatt uten kontroll.

Deretter merker du hver påstand i margen. Vi bruker en liten skala med tre trinn: kontrollert mot primærkilde, kontrollert mot én annen kilde, ikke kontrollert. Poenget er ikke at alt må havne på øverste trinn, men at du vet hvor hver opplysning står.

Det gir en uvant ro i redigeringen. Når du ser at tre av seks påstander ikke er kontrollert, vet du hva som må gjøres før teksten går videre, og du slipper å stole på magefølelsen.

• Skill mellom primærkilde og gjengivelse
• Merk kontrollnivået i margen
• Skriv ned hvem du snakket med og når

Den andre nyheten er arbeidsloggen. Du lærer å føre en kort, ryddig logg for hver tekst: hvilke opplysninger du kontrollerte, hvilke kilder du brukte, og hva du valgte å la stå eller ta ut. Loggen er ikke ment som byråkrati, men som en støtte for deg selv og for den som overtar teksten etter deg.

I praksis holder det med noen linjer per opplysning. Vi bruker et enkelt skjema som du kan kopiere over i din egen arbeidsflyt, enten du skriver i et tekstverktøy eller et publiseringssystem.

Mange opplever at loggen fører til færre rettelser senere. Når grunnlaget er skrevet ned, er det lettere å se om en innvending fra en leser faktisk treffer, eller om opplysningen holder.

Modulen forutsetter ikke journalistutdanning. Du bør være vant til å lese tekst kritisk og kunne skrive ryddig på norsk. Har du allerede arbeidet med språkvask eller tekststruktur, har du et godt utgangspunkt, men det er ikke et krav.

Du trenger tilgang til en datamaskin og en stabil nettforbindelse, siden mye av arbeidet består i å søke opp og sammenligne kilder. Vi regner med noen timer i uken ved siden av annet arbeid.

Etikken i kildebruk, blant annet hensynet til kilder og omtalte, behandles grundigere i modulen om retting av feil og etikk. Her holder vi oss til selve kontrollarbeidet og dokumentasjonen.

Du arbeider med oppgaver på egen hånd og får skriftlige tilbakemeldinger på innleveringene dine. Hver oppgave bygger på en kort tekst vi har skrevet til formålet, slik at du kan øve uten å risikere å bruke et ekte arbeid.

Tilbakemeldingen peker på hva du fanget opp, hva du overså og hvordan loggen din kunne vært tydeligere. Jeg legger vekt på å begrunne, ikke bare rette, slik at du ser mønsteret i egne valg.

Sammen med instruktørene for kilder og etikk holder vi undervisningen samlet, så innholdet i de to modulene henger sammen uten å gjenta hverandre.

• Egne øvingstekster til hver oppgave
• Skriftlig tilbakemelding med begrunnelse
• Skjema for arbeidslogg du kan ta med deg

Realistisk sett får du en metode, ikke en garanti. Du vil kunne gå gjennom en tekst, sortere opplysningene etter hvor godt de er kontrollert, og dokumentere arbeidet slik at en annen kan følge det. Det er en ferdighet som hjelper uansett hvor du publiserer.

Vi lover ikke jobb, inntekt eller bestemte resultater. Det vi kan love, er tydelig undervisning og ærlige tilbakemeldinger på arbeidet du leverer.

Er du usikker på om modulen passer for deg, kan du skrive til oss via kontaktskjemaet, så svarer vi på hva som kreves og hva som ligger i opplegget.