Kildearbeid etter sommeren: slik rydder du i notatene før høsten

I disse ukene går tempoet ned for mange av oss som jobber med tekst. Innboksen er roligere, og det er plass til arbeid som ellers blir skjøvet bort. For meg er det det beste tidspunktet å se på hvordan jeg faktisk har brukt kilder det siste halvåret, og om jeg kan vise hva jeg har bygget på.

Det jeg anbefaler kursdeltakerne, er å ta frem tre eller fire tekster de har arbeidet med og lese dem som en fremmed ville gjort. Hvor kommer hver opplysning fra? Kan du peke på notatet, dokumentet eller samtalen? Svaret er ofte ærligere enn vi vil innrømme, og det er nettopp derfor øvelsen nytter.

Du trenger ikke et avansert system. Et vanlig dokument, en mappe per tekst og en fast måte å skrive på er nok. Poenget er at du om fire måneder, midt i en travel høst, skal kunne finne tilbake uten å gjette.

Start med det som ligger der fra før. Åpne notatene dine og marker hver enkelt opplysning med en av tre merkelapper: kontrollert, hørt fra én kilde, eller usikker. Det tar lengre tid enn du tror, men du ser raskt hvor svakhetene ligger.

Mange oppdager at de har notert hva en person sa, men ikke når og hvordan samtalen foregikk. Andre har lenker uten dato, og nettsider endrer seg. En lenke du la inn i juni kan peke på noe annet nå, og da holder ikke henvisningen lenger.

Skriv derfor alltid ned hvem som sa eller skrev noe, hvilket dokument det gjelder, og når du så det. Hvis du siterer, lim inn ordlyden slik den står, med anførselstegn i notatet, slik at du ikke senere forveksler sitat og sammendrag.

• Merk hver opplysning som kontrollert, én kilde eller usikker
• Noter dato for når du så en nettside
• Skill tydelig mellom ordrett sitat og eget sammendrag

En kilde som bare du forstår, er en dårlig kilde. Tenk deg at en kollega eller en veileder skal overta teksten din i morgen. Kan vedkommende se hva som er hentet fra hvor, uten å ringe deg?

Jeg bruker en enkel regel: hver opplysning som kan bestrides, får en kort kildekode i margen av arbeidsdokumentet, for eksempel K1, K2. Nederst står en liste der hver kode er forklart med navn, type kilde og dato. Dette er ikke noe leseren ser, men det er ryggraden i arbeidet.

I selve teksten skal leseren få vite hvor en påstand kommer fra uten å måtte lete. Skriv hvem som sier noe, og hva slags dokument det bygger på. Vær spesielt tydelig når en kilde ikke er navngitt, og forklar kort hvorfor, så langt det er forsvarlig.

• Bruk korte kildekoder i arbeidsdokumentet
• Hold en nummerert kildeliste nederst
• Skriv tydelig når en kilde ikke er navngitt

Faktasjekk går fortere når den har en fast rekkefølge. Jeg begynner med tall, navn og datoer, fordi det er der feil oftest sniker seg inn og der de gjør mest skade. Deretter sjekker jeg titler, stillingsbetegnelser og stedsnavn.

Så kommer de mer krevende opplysningene: årsaker, sammenhenger og påstander om hva noe betyr. Her holder det sjelden å finne én kilde som sier det samme. Spør heller hvem som kan vite dette, og om det finnes en annen vei til den samme opplysningen.

Sensommeren egner seg godt til å øve på dette med gamle tekster. Velg en artikkel du skrev i vår, og kontroller den på nytt som om du aldri hadde sett den. Noter hva du finner. Du vil lære mer av egne små glipper enn av en lang gjennomgang av regler.

Den vanligste feilen jeg ser, er at dokumentasjonen skrives etterpå, fra hukommelsen. Da blir den en rekonstruksjon, ikke en logg. Skriv heller korte linjer mens du jobber: hva du kontrollerte, hvordan, og hva du fant.

En slik logg trenger ikke være pen. Tre linjer per opplysning er nok. Den gjør det mulig å svare presist hvis noen stiller spørsmål ved en påstand, og den gjør det enklere å rette riktig hvis noe likevel viser seg å være feil.

Det henger sammen med arbeidet vi gjør i modulen om kildebruk og faktasjekk: poenget er ikke å fremstå grundig, men å kunne vise at du var det. Når loggen finnes, blir også en eventuell retting rolig og saklig i stedet for panisk.

• Skriv loggen mens du jobber
• Tre linjer per opplysning er nok
• Ta vare på loggen like lenge som teksten

Lag en liten plan du faktisk rekker. Den første uken tar du gjennom notatene fra tre tekster og merker dem. Den andre uken lager du en kildemal du kan kopiere hver gang du starter et nytt arbeid. Den tredje uken faktasjekker du én gammel tekst fra bunnen av.

Hold malen kort. Hvis den har ti felt, fyller du ikke ut noen av dem når det haster. Fire eller fem er nok: opplysning, kilde, dato, kontrollert hvordan, og status.

Når høsten begynner for alvor, har du da en vane og ikke bare en god intensjon. Det er den vanen som gjør at kildearbeidet holder når tempoet øker, og som gir deg noe konkret å vise frem hvis du vil dokumentere hvordan du jobber.